Det er mulig å klone hele organimer om Dolly får, men DNA-kloning er forkjellig. Den bruker molekylærbiologiteknikker for å lage identike kopier av DNA-ekvener eller enkeltgener....
Les MerVitenskap
Deokyribonukleinyre og proteiner. DNA er organiert i enheter om kalle gener, om hver koder for en betemt RNA eller proteinekven. Gener tudere for å lære om biologik truktur og funkjon, evol...
Les MerEn DNA-finger er et tykke DNA å tydelig at det kan bevie en peron identitet. Die forkjellige områdene kan ha mange forkjellige former, men hver form er unik for ethvert individ. annynlighete...
Les MerDeokyribonukleinyre, mer ofte referert til om DNA, er molekylet om er anvarlig for vår genetike informajon. Faktik er DNA kilden til arvelig materiale i neten alle organimer på jorden....
Les MerDu har omtrent 50 billioner celler i kroppen din. Neten alle av dem har DNA i eg - faktik to meter av det. Hvi du nor alt det DNA ammen fra ende til annen, vil du ha en treng om er lang nok til å...
Les MerDet ville være vankelig å komme gjennom grunnkolen uten å høre om hvordan DNA er "det blå i livet." Det er i neten hver enete celle av neten hver levende kapning p...
Les MerDu vet kankje ikke det for å e på dem, men amerikanke alligatorer har ganke foreggjort frierirutine om innebærer bråkete buldrende kor, hodepreng og en lag langvarig brytingkamp f&...
Les MerDeoxyribonucleic acid, eller DNA, ble oppdaget i 1953 av Jame Waton, Franci Crick og Roalind Franklin. Dette molekylet blir ett på om det grunnleggende livgrunnlaget, da det inneholder informajon...
Les MerFormålet med DNA-replikajon er å lage nøyaktige kopier av DNA i en celle. Etter at replikajonen er fullført, deler cellen eg, og danne til to identike datterceller. Denne proeen er...
Les MerDNA-teting utviklet eg fra tudiet av genetikk, om begynte på lutten av 1800-tallet da Gregor Mendel ført tuderte fenomenet med arvelige egenkaper i erteplanter. Han arbeid la grunnlaget for ...
Les MerDeokyribonukleinyre, oftet kjent om DNA, er det om bruke om cellemateriell. Den DNA om inneholder alle genene våre om gjør o til den vi er. Det er proteiner om er laget av die genene om lar ...
Les MerNukleotider er de kjemike byggeteinene i livet og finne i DNA fra levende organimer. Hvert nukleotid betår av et ukker, fofat og nitrogenholdig bae: adenin (A), timin (T), cytoin (C) og guanin (G...
Les MerÅ overette genetik kode fra den deokyribonukleinyreform betående av en kjede på fire repeterende boktaver til et luttproteinprodukt betående av aminoyrer er en vel fortått pro...
Les MerGelelektroforee er en teknikk om gjør det mulig å analyere DNA på nivået med det betående molekyler. I denne DNA-viualieringmetoden plaere prøver på et agaroegelemed...
Les MerMagneter kan ødelegge data. elv om dette abolutt temmer med diketten og noen (veldig) gamle harddiker, kan du lure på om det er ant for muikalke medier om kaettbånd og CD-er. Vel, diket...
Les MerNår du tenker på en ørken, foretiller de flete eg tore andtrender, varme tørre vinder og brennende varme. Dette er imidlertid ikke alltid ant. Mange ørkener er alltid kalde, m...
Les MerUanett om du er en nykommer i biologi eller en langvarig aficionado, er janen tor for at du om tandard er på deoxyribonucleic acid (DNA) om kankje det met uunnværlige koneptet i all livviten...
Les MerAlfa / beta-partikler og gammatråler er de tre vanligte formene for tråling om ende ut av utabile eller radioaktive iotoper. Alle tre ble navngitt av en New Zealand-født fyiker ved navn...
Les MerDeokyribonukleinyre (DNA) og ribonukleinyre (RNA) er de to nukleinyrene om finne i naturen. Nukleinyrer repreenterer på in ide en av de fire "livet molekyler" eller biomolekyler. De and...
Les MerPH måler mengden av hydrogenioner i en løning. Baike løninger har lave konentrajoner av hydrogenioner, men ure oppløninger har høye konentrajoner av hydrogenioner. PH i lø...
Les Mer