Innhold
I de øvre delene av jordens stratosfære absorberer et tynt lag ozonmolekyler ultrafiolett sollys, noe som gjør forholdene på overflaten som bidrar til levende vesener. Ozonlaget er tynt - bare om tykkelsen på to stablede øre - og visse gasser samvirker med ozon for å forårsake en sesongmessig tynning av laget. De fleste gassene som er ansvarlige for disse ozonhullene frigjøres som et resultat av menneskelig industriell eller jordbruksaktivitet.
Ozonlaget
Oksygen danner omtrent 21 prosent av jordens atmosfære, og hoveddelen av dette eksisterer som et stabilt molekyl som består av to oksygenatomer. I den øvre stratosfæren har imidlertid sollys nok energi til å dele opp noen av disse molekylene i frie oksygenatomer som kan kombinere med de stabile oksygenmolekylene til å danne ozon - et molekyl som består av tre oksygenatomer. De tre atomene skaper en konfigurasjon som gjør det mulig for molekylet å absorbere ultrafiolett lys. Forskere mener at ozonlaget dannet for rundt 600 millioner år siden, slik at organismer kunne komme ut av havet og leve på land.
Effekter av klor og brom
Klor og brom har lignende atomstrukturer, og de har begge muligheten til å tømme ozonlaget. Når et enkelt atom av begge elementene kommer i kontakt med et ozonmolekyl, striper det det ekstra oksygenatom for å danne et litt mer stabilt molekyl - enten en hypokloritt eller en hypobromite ion - og etterlater molekylært oksygen. Når de er langt fra inerte, reagerer hver hypokloritt og hypobromite ion med et annet ozonmolekyl, og denne gangen danner to oksygenmolekyler og lar klor eller bromradikal være frie for å starte prosessen igjen. På denne måten kan et enkelt klor- eller bromatom omdanne tusenvis av ozonmolekyler til oksygen.
KFK, metylbromid og haloner
Hvis klor eller bromgass ble frigjort ved overflaten, ville heller ingen komme seg til stratosfæren - de ville danne forbindelser lenge før de kom dit. Klor er imidlertid en primær komponent i to klasser av inerte gasser, kalt klorfluorkarboner, eller CFC. Disse gassene vandrer inn i den øvre atmosfæren, der solstrålingen er sterk nok til å bryte fra hverandre molekylene og frigjøre fritt klor. På samme måte frigjør man metylbromid på bakkenivå brom i stratosfæren. CFC-er har mange bruksområder i industrien, og metylbromid er et plantevernmiddel. Andre klasser ozonnedbrytende gasser som inneholder brom, kalt haloner, brukes i brannslukningsapparater og jordbruk.
Kontrolltiltak
Fra februar 2013 hadde 197 land gått med på vilkårene i Montreal-protokollen, en internasjonal traktat som kontrollerer bruken av visse CFC-er og haloner. Traktaten omhandler ikke spesifikt karbontetraklorid, et annet ozonnedbrytende stoff, men siden det brukes til fremstilling av KFK-er, som har blitt faset ut, har bruken gått ned. Traktaten tar ikke for seg frigjøring av metylbromid eller lystgass. Det siste er en annen ozonnedbrytende gass frigitt i jordbruk og jordbruk. I likhet med KFK-er danner lystgass en reaktiv radikal i stratosfæren som striper det ekstra oksygenatom fra ozon.