Innhold
Bindingsrekkefølge refererer til antall kjemiske bindinger mellom to atomer, og angår stabiliteten av bindingen. Obligasjoner klassifiseres som enkelt, dobbelt eller tredoblet. For eksempel diatomisk nitrogen (N2) har en trippelbinding mellom de to atomer (N≡N) mens acetylen (C2H2) har en bindingsrekkefølge på tre mellom de to karbonatomer og enkeltbindinger mellom karbonatomene og hydrogenatomene (H − C≡C − H).
Obligasjonslengden er omvendt proporsjonal med obligasjonsordren. Dette gir intuitiv mening; en trippelbinding er sterkere enn en dobbeltbinding, så atomene i et slikt arrangement er nærmere hverandre enn to atomer forbundet med en dobbeltbinding, som igjen er atskilt med mindre avstand enn atomene i en enkeltbinding.
Obligasjonsordre for hele molekyler
Bindingsrekkefølge i analytisk kjemi refererer normalt til bindingsrekkefølgen for hele molekylet, ikke bare til individuelle bindinger.
En enkel formel brukes for å beregne denne mengden: Legg sammen det totale antallet bindinger, tell 1 for en enkeltbinding, 2 for en dobbeltbinding og 3 for en trippelbinding, og del med det totale antall bindingsgrupper mellom atomer _._ Ofte gir dette et helt antall, men ikke alltid. Bindingsrekkefølge kan betraktes som et grovt mål på den gjennomsnittlige styrken til en molekylbinding.
Eksempler på obligasjonsordreberegninger
Molekylært hydrogen (H2) har strukturen H − H. Det er en enkeltbinding og totalt en obligasjonsgruppe, så obligasjonsrekkefølgen er ganske enkelt 1.
Acetylen (C2H2) som nevnt har molekylstrukturen H − C≡C − H. Det totale antall obligasjoner er 1 + 3 + 1 = 5, og det totale antall bindingsgrupper er 3 (to enkeltbindinger og en trippelbinding). Bindingsrekkefølgen for acetylen er derfor 5 ÷ 3 eller 1,67.
Et nitration (NO3-) har en dobbelt nitrogen-oksygenbinding og to enkle nitrogen-oksygenbindinger for totalt 4 bindinger fordelt på tre bindingsgrupper. Bindingsrekkefølgen av nitrat er derfor 4 ÷ 3 eller 1,33.