Innhold
- TL; DR (for lang; ikke lest)
- Hvordan valenselektroner påvirker kjemiske reaksjoner
- Hvordan natrium reagerer med andre elementer for å danne forbindelser
- Valenselektronene av natriumion i løsning
Valenselektroner opptar det ytterste elektronskallet i et atom. Natrium, med totalt 11 elektron, har bare ett elektron i det tredje og ytterste skallet. Fordi det ytterste skallet kommer i direkte kontakt med andre atomer når en kjemisk reaksjon finner sted, spiller valenselektronene en stor rolle i å bestemme den kjemiske reaktiviteten til et element og elementene det vil reagere på for å danne forbindelser. Elementene er ordnet i den periodiske tabellen i henhold til deres valenselektroner, hvor den første gruppen i den første kolonnen til venstre har et enkelt valenselektron. Sodium er den tredje fra toppen i denne gruppen.
TL; DR (for lang; ikke lest)
Natrium har ett valenselektron. Elementet har et fullt innerste elektronskall på to elektroner og et fullt skall med åtte elektroner i neste skall. Det tredje skallet, som er det ytterste og valensskallet, har bare ett elektron. Valenselektroner påvirker kjemisk reaktivitet.
Hvordan valenselektroner påvirker kjemiske reaksjoner
Elektronene rundt kjernen i et atom danner skjell. Det innerste elektronskjellet har plass til to elektroner, mens det neste skallet har plass til åtte elektroner. Det tredje skallet har tre underskall på to, seks og 10 elektroner for totalt 18.
Den kjemiske stabiliteten til et atom er størst når alle elektronskjellene er fulle, men dets kjemiske reaktivitet er høyest når det ytterste skallet enten bare har ett elektron eller mangler ett elektron. I disse tilfellene blir et enkelt elektron overført, noe som betyr at det ytterste skallet på det donerende eller mottakende atom er komplett. Overføringen av elektronet resulterer i en kjemisk binding og dannelse av en forbindelse.
Hvordan natrium reagerer med andre elementer for å danne forbindelser
Sodium reagerer med sitt enkelt ytterste elektron sterkt og danner meget stabile forbindelser med elementer som trenger et enkelt elektron for å fullføre det ytterste skallet. Når et natriumatom kommer i kontakt med et atom som trenger et enkelt elektron, hopper valenselektronet fra natriumatom over til det andre atomet for å fullføre det ytterste elektronskjellet. Natriumatom sitter igjen med et fullt ytterste elektronskjell med åtte elektroner, og det ytterste skallet til det andre atomet er også fullt. Natriumatom har nå en positiv elektrisk ladning på pluss 1, og det andre atomet har en negativ ladning på minus 1. De to motsatte ladningene tiltrekker seg, og de to atomene danner nå molekylet i en forbindelse.
Mens elementene med ett valenselektron er plassert på venstre side av det periodiske systemet, finnes elementene som trenger ett valenselektron for å fullføre sine ytterste skjell i den nest siste kolonnen. For eksempel, i samme rad som natrium, er elementet i den nest siste kolonnen klor. Klor har 17 elektroner, to i det innerste skallet, åtte i det neste skallet og syv i det tredje underskallet som holder opptil åtte elektroner. Natrium og klor reagerer sterkt og danner natriumklorid eller bordsalt, en stabil forbindelse.
Valenselektronene av natriumion i løsning
Når en forbindelse løses opp i en væske, skiller forbindelsen seg i ioner som fordeler seg jevnt over hele væsken. Natriumklorid løses opp i vann og danner natrium og klorioner. Når natriumet reagerte med kloret for å danne natriumklorid, hoppet det eneste natriumvalenselektronet over for å fylle hullet i klorinvalenselektronskall.
I løsning skiller natrium- og kloratomer seg for å danne natrium- og klorioner, men natriumvalenselektronet holder seg med kloratom. Som et resultat har natriumionet et komplett ytterste elektronskall på åtte elektroner og en positiv ladning på pluss 1.Klorionet har en komplett ytterste elektronunderskall og en negativ ladning på minus 1. Løsningen er stabil, ionene med deres komplette ytre skall ikke inngår i ytterligere kjemiske reaksjoner.