Innhold
- Drivhuseffekten revurdert
- Karbondioksid: venn eller fiende?
- Andre drivhusgasser beskytter planeten
- Bor i sonen
- The Puffy Cloud Effect
Det kan virke rart, men når det er vinter på den nordlige halvkule, er jorden nærmest solen. Månen er derimot ikke langt fra Jorden, men temperaturene synker så lave at du trenger en romdrakt for å overleve der. Solstråling alene bestemmer ikke hvor varm eller kald en planet blir. Flere heldige faktorer er med på å forhindre at Jorden blir for varm eller for kald til å opprettholde livet.
Drivhuseffekten revurdert
Lytt til en debatt om klimaendringer, og du kan høre uttrykket "drivhuseffekt." Selv om det er sant at klimagasser forårsaker oppvarming, hjelper disse gassene med å forhindre at Jorden blir for kald. Når solenergi slår planeten på dagtid, blir bakken, motorveiene og andre gjenstander varme og tar opp den energien. Når solen går ned, avkjøles jorden ved å avgi infrarød stråling. Fordi klimagasser absorberer en del av denne strålingen, varmer atmosfæren og holder jorden fra å bli for kald.
Karbondioksid: venn eller fiende?
Gasser som gir drivhuseffekten inkluderer lystgass, metan og karbondioksid, selv om det sistnevnte er det miljøvernere studerer mest intenst. U.S. Environmental Protection Agency rapporterer at siden menneskelig aktivitet har bidratt vesentlig til klimaendringene siden rundt 1750 ved å tilsette CO2 og andre varmefangende gasser til atmosfæren. Men naturlige prosesser som vulkanutbrudd bidrar også til atmosfærenes karbondioksidkonsentrasjoner. Venus ulmertemperatur er et eksempel på hvor store mengder CO2 som kan heve en planetens temperatur. Månen har utrolig lave temperaturer fordi den ikke har atmosfære eller klimagasser for å beskytte den.
Andre drivhusgasser beskytter planeten
Metan bidrar til omtrent 30 prosent av drivhuseffekten, mens lystgass bidrar med 4,9 prosent. Vanndamp er også en klimagass, og økte mengder av den bidrar til å varme opp atmosfæren. Vanndamp oppstår når vann på jorden varmer og endres til en gass. Etter hvert kommer den tilbake til bakken i form av flytende vann.
Bor i sonen
Når astronomer søker etter planeter som kan opprettholde liv, ser de etter de som ligger i den "beboelige sonen." Dette er en region i nærheten av en stjerne hvor flytende vann kan eksistere. Jorden ligger innenfor den beboelige sonen som ikke er for nær solen og ikke så langt unna. Pluto, for eksempel, er for langt unna solen til å ha flytende vann eller opprettholde liv.
The Puffy Cloud Effect
Jordens klima justerer seg slik at energi som kommer inn fra solen balanserer med energi som forlater planeten. Refleksjon og utslipp bidrar til at planeten ikke blir for varm. Refleksjon oppstår når deler av jorden reflekterer solenergi i rommet. Skyer, som har hvite overflater, reflekterer betydelige mengder energi og hjelper til med å avkjøle planeten. Tykke skyer i lavere høyder reflekterer mer solenergi enn tynnere skyer i den øvre atmosfæren.