Innhold
- Sentrioler Definisjon
- Sentrioles struktur
- Sentrioler i mitose
- Sentrioler Funksjon Under intervall
- Basalorganer
- Sentriolar dysfunksjon og kreft
Hva er en sentriole likevel? Er det en organell? Er det et strukturelt protein? Hvordan forholder det seg til et sentrosom?
Sentrioler Definisjon
Sentrioler er parvise mikroorganeller lokalisert i sentrosomet. Sentrioler dannes fra mikrotubuler anordnet på en lineær, parallell måte rundt et sentralt åpent rom for å danne en sylinder.
Sentrioler er til stede i de fleste eukaryote celler. De hjelper til med kromosomvandring under mitose, men er ikke påkrevd for at mitose skal oppstå. Sentrioler er også til stede i cilia og flagella, selv om de er organisert i et litt annet arrangement.
Sentrioles struktur
En sentriole lages fra klynger av mikrotubuli som danner en sylinder. Hver mikrotubule er sammensatt av proteiner alfa og beta tubulin. Hver klynge inneholder tre mikrotubuli. Det er ni triplettklynger som er parallelt orientert som danner “veggen” i den åpne sylinderen. Hver sylinder er omtrent 500 nm i lengde og 200 nm i diameter.
Sentrioler i cilia og flagella er også anordnet i en syklindersylinder, men hver klynge inneholder bare to mikrotubuler.
Sentriolepar lå i rette vinkler på hverandre i sentrosomet. Sentriolene er omgitt av en amorf sky som inneholder mer enn 100 forskjellige proteiner. Denne matrisen med proteiner kalles perisentriolar materiale (PCM). PCM-en er ikke lukket av en membran.
Sentrioler i mitose
Celler i mitose har a sentrosomen som inneholder to par sentrioler og den omkringliggende PCM. Under mitose vandrer sentrosomer over den nukleære konvolutten til motsatte poler. Mikrotuber vokser ut radialt fra hvert sentrosom mot motsatt pol, og danner den mitotiske spindelen.
Under mitose festes noen av disse spindelfibrene via sentromerer til kromosomer foret på metafaseplaten. De resterende ufestede fibrene vil skyve skillelinjen fra hverandre under cytokinesis.
Sentrioler Funksjon Under intervall
Interfase er fasen der cellevekst og DNA-syntese skjer. Denne fasen er forskjellig fra og betydelig lengre enn mitose. Interfase er delt inn i følgende tre faser: G1, S og G2.
Organisering av PCM under interfase blir utført av et enkelt lag av et av PCM-proteinene kalt pericentrin. Pericentrin danner stillaset til matrisen. Den ene enden av pericentrin binder seg til mikrotubulene i sentriole, og den andre enden strekker seg radialt for å samhandle med andre matriksproteiner.
Sentrosomer er igjen sammensatt av sentrioler og den omkringliggende PCM. Under interfase kalles også et sentrosom a mikrotubuleorganiseringssenter (MTOC).
Under G1 beveger sentriolene seg litt bort fra hverandre, hvor de vil forbli til mitosen begynner. Sentriolduplisering initieres i løpet av sent G1.
I løpet av S- eller syntesefasen fullfører sentrosomet replikasjon. Mikrotubuli, eller ‘datter’ sentrioler, dannes i rette vinkler nær hver ‘mors’ sentriole. Denne replikasjonsmåten betegnes semikonservativ og ligner på hvordan DNA blir replikert i løpet av denne fasen.
Datterens sentrioler vokser i størrelse under G2-fasen, som forberedelse til celledeling under mitose. Veksten inkluderer rekruttering av PCM av morsentrioler for spindelmontasje.
Basalorganer
Cilia og flagella er hårlignende motile kropper som er ansvarlige for bevegelse i celler som sædceller og hårcellene i organet til Corti, funnet i det indre øret.
Ved basen av hvert cilium og flagellum er det en enkelt, uparret sentriole kalt a basal kropp. Sentriolen er også omgitt av PCM, og mikrotubuli er ansvarlig for bevegelsen av cilium eller flagellum.
Proteinmotorenheter i disse mikrotubuliene er i stor grad ansvarlige for bevegelse og retning av cilia og flagella. Basallegemer kalles også kinetosomer.
Sentriolar dysfunksjon og kreft
Kreftceller har et unormalt høyt antall sentrosomer som antas å være relatert til mutasjoner i p53-tumorundertrykkingsgenet.
To viktige kjemoterapeutiske medikamenter, Vincristine og paclitaxel, mikrotubulumsamling og depolymerisering av mikrotubule i spindelfibre.