Innhold
- TL; DR (for lang; ikke lest)
- Enkel ligning for befolkningsligning
- Bruk for befolkningsframskrivninger
- Variabler og utfordringer
- Novelle tilnærminger for lokale anslag
En populasjonsprojeksjon er en matematisk ligning som beregner beregnet vekstrate eller endring av fremtidige populasjoner basert på nåværende populasjoner. Regjeringer bruker befolkningsframskrivninger for planlegging for folkehelse, beredskap, bolig, assistanse og skole- og sykehusbygning. Slik informasjon hjelper også virksomhet og markedsføring.
TL; DR (for lang; ikke lest)
Du kan bruke en formel for å beregne nåværende populasjoner og vekstrater for å forutsi den fremtidige befolkningen. Slik informasjon brukes til myndighetsplanlegging, tjenester og virksomheter. Mer spesifikke beregninger for populasjonsprojeksjon kan være nødvendig på lokale nivåer og for å adressere uønskede hendelser.
Enkel ligning for befolkningsligning
En enkel ligning for befolkningsprojeksjon kan uttrykkes som:
Nt = Pert
I denne ligningen er (Nt) antallet mennesker på en fremtidig dato, og (P) er lik den nåværende befolkningen. Ved siden av (P) er (e), som er den naturlige logaritmebasen av 2.71828; (r) representerer økningstakten delt på 100, og (t) representerer tidsperioden.
Bruk for befolkningsframskrivninger
Befolkningsframskrivninger kan brukes til planlegging for mat og vannbruk, og offentlige tjenester som helse og utdanning. Sonering og andre demografiske grenser er også avhengige av befolkningsframskrivninger. Bedrifter bruker befolkningsframskrivninger for planlegging og markedsføring av butikkene. Slike anslag påvirker også føderal og statlig finansiering.
Variabler og utfordringer
Selv om en slik ligning virker grei, kommer mange variabler inn for populasjonsframskrivninger. Når folketellingstegnere lager befolkningsframskrivninger, må de bruke komponentene fruktbarhet, dødelighet og nettoflytting, som alle bidrar til estimater og anslag for befolkningsvekst. Demografer baserer fruktbarhet og dødelighet på fødsels- og dødsstatistikk. Anslag bruker antagelsen om at de nylige demografiske trender vil fortsette. De spår ikke fremtidige trender i befolkningen.
Dette skaper problemer, for eksempel prognoser med nyere trend som ikke har en tendens til å gjøre rede for andre hendelser som kan endre formen for befolkningsvekst. For eksempel er slike scenarier som konflikt, en epidemiologisk katastrofe, naturkatastrofer og ekstreme værhendelser og matmangel knappere når det gjelder klimaendringer. Disse potensielle variablene gjør befolkningsframskrivningene vanskeligere, spesielt på lokalt nivå (som fylkesnivå) snarere enn globalt eller landsdekkende.
Utfordrende faktorer inkluderer landstørrelse og tidsperioder. Mindre utviklede land har en tendens til å ha mindre pålitelige data om fødsel og død, og analytikere pleier å jobbe mer med større land. Anslag på lengre sikt er avhengige av antakelser om fremtid og fruktbarhet, dødelighet og migrasjonstrender. Igjen, med klimaendringer, politisk uro og andre uforutsette hendelser, kan migrasjonsmønstre endre seg uventet. Epidemier kan påvirke fødsels- og dødsraten. I hovedsak er det vanskeligere å projisere fremtidig befolkningsstørrelse med høy nøyaktighet.
Novelle tilnærminger for lokale anslag
For flere fremtidige lokalbefolkninger kan demografer bruke en annen tilnærming som står for ulike effekter på lokal befolkningsfordeling. Et eksempel er intelligent dasymetrisk modellering. Denne romlig eksplisitte projeksjonsmodelleringen inkorporerer sosioøkonomiske og kulturelle påvirkninger på romlig befolkningsvekst i mindre skala.
Når den menneskelige befolkningen nærmer seg nesten 10 milliarder innen 2050, vil klimaendringer og sosioøkonomiske faktorer fortsette å utgjøre en utfordring for demografer. Et behov for mer nøyaktige populasjonsprojeksjonsmodeller blir mer avgjørende og mer verdifullt for alle.