Innhold
Geometri er et språk som diskuterer former og vinkler blandet i algebraiske termer. Geometri uttrykker forholdene mellom endimensjonale, todimensjonale og tredimensjonale figurer i matematiske ligninger. Geometri brukes mye i ingeniørfag, fysikk og andre vitenskapelige felt. Studentene får innsikt i komplekse vitenskapelige og matematiske studier ved å lære hvordan geometriske begreper blir oppdaget, begrunnet og bevist.
Induktiv resonnement
Induktiv resonnement er en form for resonnement som kommer til en konklusjon basert på mønstre og observasjoner. Hvis det brukes av seg selv, er induktiv resonnement ikke en nøyaktig metode for å komme frem til sanne og nøyaktige konklusjoner. Ta eksempelet til tre venner: Jim, Mary og Frank. Frank observerer Jim og Mary slåss. Frank observerer Jim og Mary krangler tre eller fire ganger i løpet av uken, og hver gang han ser dem, krangler de. Uttalelsen, "Jim og Mary kjemper hele tiden," er en induktiv konklusjon, oppnådd ved begrenset observasjon av hvordan Jim og Mary samhandler. Induktiv resonnement kan føre elevene i retning av å danne en gyldig hypotese, for eksempel “Jim og Mary Fight ofte.” Men induktiv resonnement kan ikke brukes som eneste grunnlag for å bevise en ide. Induktiv resonnement krever observasjon, analyse, inferanse (på jakt etter et mønster) og bekreftelse av observasjonen gjennom videre testing for å komme til gyldige konklusjoner.
Deduktiv resonnering
Deduktiv resonnement er en trinnvis, logisk tilnærming for å bevise en idé ved observasjon og testing. Den deduktive resonnementet starter med et innledende, bevist faktum og bygger et argument en påstand om gangen for unektelig å bevise en ny idé. En konklusjon oppnådd gjennom deduktiv resonnement er bygget på et fundament av mindre konklusjoner som hver går frem mot en endelig uttalelse.
Aksiomer og postulater
Aksiomer og postulater brukes i prosessen med å utvikle induktive og deduktive resonnement argumenter. Et aksiom er en uttalelse om reelle tall som aksepteres som sanne uten å kreve et formelt bevis. For eksempel er aksiomet som nummer tre har en større verdi enn nummer to et selvinnlysende aksiom. Et postulat er lignende, og definert som en uttalelse om geometri som er akseptert som sann uten bevis. For eksempel er en sirkel en geometrisk figur som kan deles jevnt i 360 grader. Denne uttalelsen gjelder for alle kretser, under alle omstendigheter. Derfor er dette utsagnet et geometrisk postulat.
Geometriske teoremer
Et teorem er resultatet eller konklusjonen av et nøyaktig bygget deduktiv argument, og kan være et resultat av et godt undersøkt induktivt argument. Kort sagt, et teorem er setning i geometri som er bevist, og derfor kan stole på som en sann påstand når man bygger logiske bevis for andre geometriproblemer.Uttalelsene om at "to punkter bestemmer en linje" og "tre punkter bestemmer et plan" er geometriske teoremer.