Innhold
Ved papirkromatografi står RF for retensjonsfaktor, eller avstanden en flytende forbindelse reiser oppover en kromatografiplate. Kromatografipapiret er den stasjonære fasen og den flytende forbindelsen er den mobile fasen; væsken fører prøveløsningene langs papiret. Når en væske reiser opp papiret, skiller den seg, slik at den som studerer det, kan tyde de forskjellige komponentene i væskeoppløsningen. Alle forbindelser har en spesifikk RF-verdi for hvert spesifikt løsningsmiddel, og RF-verdier brukes til å sammenligne ukjente prøver med kjente forbindelser. Beregning av RF er relativt enkelt med riktige materialer.
Beregner oppbevaringsfaktor
Dypp en stripe kromatografipapir i det flytende løsningsmidlet og væskeoppløsningen som skal analyseres. Når løsningsmidlet blir absorbert opp papiret, vil komponentene i løsningen blø ut på papiret.
Når væskene har sluttet å bevege seg, tar du papiret ut av væsken.
Med linjalen din måler du avstanden det tilbakeleverte løsemidlet, som er Df, og måler avstanden testløsningen som ble kjørt, som er Ds.
Beregn retensjonsfaktoren ved bruk av denne ligningen: RF = Ds / Df. Del ganske enkelt avstanden løsningen tilbakelagt med avstanden løsningsmidlet kjørte. Oppbevaringsfaktoren vil alltid være mellom null og en. Det kan ikke være null fordi stoffet må ha beveget seg, og det kan ikke være mer enn ett fordi løsningen ikke kan bevege seg lenger enn løsemidlet.
Bruk retensjonsfaktoren for å sammenligne med kjente retensjonsfaktorer og bestem stoffet du arbeider med.