Slik beregner du 3-fasestrøm

Posted on
Forfatter: Monica Porter
Opprettelsesdato: 16 Mars 2021
Oppdater Dato: 18 November 2024
Anonim
Slik beregner du 3-fasestrøm - Vitenskap
Slik beregner du 3-fasestrøm - Vitenskap

Innhold

Trefaset strøm er en mye brukt metode for å generere og overføre strøm, men beregningene du trenger å utføre er litt mer kompliserte enn for enfase-systemer. Når det er sagt, er det ikke mye ekstra du trenger å gjøre når du jobber med trefasekraftligninger, så du vil kunne løse uansett hvilken trefasekraftproblem du har fått tildelt. De viktigste tingene du trenger å gjøre er å finne strømmen gitt strømmen i en krets eller omvendt.

TL; DR (for lang; ikke lest)

Utfør en trefaset effektberegning ved å bruke formelen:

P = √3 × pf × I × V

Hvor pf er maktfaktoren, Jeg er strømmen, V er spenningen og P er kraften.

Enfase mot trefaset makt

En- og trefaset strøm er begge betegnelser som beskriver vekselstrøm (AC) elektrisitet. Strømmen i vekselstrømssystemer varierer kontinuerlig i amplitude (dvs. størrelse) og retning, og denne variasjonen har vanligvis formen av en sinusbølge. Dette betyr at det jevnt varierer med en serie topper og daler, beskrevet av sinusfunksjonen. I enfasesystemer er det bare en slik bølge.

To-fasesystemer deler dette i to. Hver del av strømmen er utenfor fase med den andre med en halv syklus. Så når en av bølgene som beskriver den første delen av vekselstrømmen er på topp, er den andre på sin minste verdi.

To-fasestyrke er imidlertid ikke vanlig. Tre-fasesystemer bruker samme prinsipp for å dele opp strømmen i utfasekomponenter, men med tre i stedet for to. De tre delene av strømmen er ute av fase med en tredjedel av en syklus hver. Dette skaper et mer komplisert mønster enn tofasestyrke, men de avbryter hverandre på samme måte. Hver del av strømmen er lik størrelse, men motsatt i retning av de to andre delene kombinert.

Trefaset kraftformel

De viktigste trefasede kraftligninger relaterer kraft (P, i watt) til nåværende (Jeg, i ampere), og er avhengig av spenningen (V). Det er også en "maktfaktor" (pf) i ligningen som tar hensyn til forskjellen mellom den reelle kraften (som utfører nyttig arbeid) og den tilsynelatende kraften (som tilføres kretsen). De fleste typer trefasekraftberegninger utføres ved bruk av denne ligningen:

P = √3 × pf × I × V

Dette sier ganske enkelt at kraften er kvadratroten til tre (rundt 1.732) multiplisert med effektfaktoren (vanligvis mellom 0,85 og 1, se Ressurser), strømmen og spenningen. Ikke la alle symbolene skremme deg av ved å bruke denne ligningen. Når du først har lagt alle relevante brikker i ligningen, er de enkle å bruke.

Konvertere kW til Amps

La oss si at du har en spenning, en total effekt i kilowatt (kW) og en effektfaktor, og at du vil vite strømmen (i ampere, A) i kretsen. Omorganisering av effektberegningsformelen ovenfor gir:

I = P / (√3 × pf × V)

Hvis kraften din er i kilowatt (dvs. tusenvis av watt), er det best å enten konvertere den til watt (ved å multiplisere med 1000) eller holde den i kilowatt, sørg for at spenningen er i kilovolt (kV = volt ÷ 1.000). Hvis du for eksempel har en effektfaktor på 0,85, 1,5 kW effekt og en spenning på 230 V, må du bare oppgi effekten din som 1500 W og beregne:

I = P / (√3 × pf × V)

= 1500 W / √3 × 0,85 × 230 V

= 4,43 A

Tilsvarende kunne vi jobbet med kV (og bemerket at 230 V = 0,23 kV), og funnet det samme:

I = P / (√3 × pf × V)

= 1,5 kW / √3 × 0,85 × 0,23 kV

= 4,43 A

Konvertering av forsterkere til kW

For den omvendte prosessen, bruk formen for ligningen gitt ovenfor:

P = √3 × pf × I × V

Multipliser bare de kjente verdiene dine for å finne svaret. For eksempel med Jeg = 50 A, V = 250 V og pf = 0,9, dette gir:

P = √3 × pf × I × V

= √3 × 0,9 × 50 A × 250 V

= 19,486 W

Siden dette er et stort tall, konverterer du til kW ved å bruke (verdi i watt) / 1000 = (verdi i kilowatt).

19.486 W / 1000 = 19.486 kW