Innhold
Åtte arter av bomullstilskaniner lever i USA. Selv om de er søte skapninger med lange ører og puffede hvite haler, er de et populært spilldyr. Jegere er bare halve kampen om kaniner. Naturlige rovdyr som rever, coyoter, slanger og ulver synes de er deilig og lett å fange. Å være så lav i næringskjeden gjør effektiv reirbygg enda viktigere.
Betydningen av reir
De fleste bomullstilskaniner overlever ikke det første leveåret. De blir byttedyr for dyr, jegere, sykdom og skade. Hos arter med høy dødelighet er hyppig reproduksjon viktig for artenes overlevelse. Paringspar kan produsere nesten 40 kaniner i året. Det er opp til doen å bygge reir og mate de unge. Med en gjennomsnittlig kullstørrelse på fem kaniner, krever reirbygg betydelig planlegging, bygging og vedlikehold.
Utgraving
I løpet av de siste svangerdagene begynner doen å lete etter reirbyggeplasser. Reder blir gravd ned i bakken. De får et koppformet utseende. I motsetning til de lange underjordiske hullene som kaniner graver for å unnslippe rovdyr, blir reirene gravd uavhengig og er mye grunnere. De kobler ikke direkte til andre underjordiske kaninsløyper. Ofte gravd under børste eller gressletter, reirene er smart forkledd og godt skjult.
Fôr med vegetasjon
Den kvinnelige kaninen bruker dager på å samle vegetasjon for å spre seg over bunnen av reiret. Vegetasjonen fungerer som lokkedyr for reiret, noe som gjør det vanskelig for rovdyr å se. Myke gress og røffe busker tjener typisk som rede for grunnlaget. Enhver type markdekking vil gjøre inkludert blomster eller stikkende torner.
Fôr med pels
Kaniner blir født uten pels, noe som gjør varmen i reiret kritisk. I de siste stadiene av reirbyggingen vil doe bruke sin egen pels som reirfor. Den plukker pels fra alle deler av kroppen, bortsett fra magen og bruker pelsen i hele reiret. I følge David A. Casteel, forfatter av "Nest Building ... in the Cottontail Rabbit", er det ingen sammenheng mellom størrelsen på reiret og størrelsen på kullet. Reder bygges på samme måte under hvert svangerskap; doen har ingen måte å vite hvor mye vegetasjon eller pels den trenger, så den bygger et reir stort nok for mange avkom.
Reparasjon av reir
Siden parringsparet ikke holder seg sammen, er hunnen eneansvarlig for å ta vare på de unge, samt sørge for sine egne ernæringsbehov. Reiret er dekket av gress mens kaninen går på jakt etter mat. Bare i sykepleietider er doen i reiret. I løpet av natten sover den i tunneler i nærheten av reiret for å holde vakt over de unge. Reiret brukes i omtrent to uker til kaninene er i stand til å overleve på egen hånd og forlate reiret.