Innhold
- Hypoteser og den vitenskapelige metoden
- Vitenskapelige forslag
- Gyldige bruksområder for forslag
- Ulemper ved forslag
Begrepene "proposisjon" og "hypotese" refererer begge til formulering av et mulig svar på et spesifikt vitenskapelig spørsmål. Spesielt handler et forslag om forbindelsen mellom to eksisterende konsepter. Hovedforskjellen mellom de to er at en hypotese må være testbar og målbar, mens en proposisjon omhandler rene konsepter som ingen laboratorietest foreløpig er tilgjengelig for.
Hypoteser og den vitenskapelige metoden
Å danne en hypotese er det første trinnet i å utvikle en teori under den vitenskapelige metoden. Det er en utdannet gjetning basert på forskning og arbeidskunnskap. For at en hypotese skal anses som gyldig, må den gjøre en prediksjon som forskere kan teste ved hjelp av et repeterbart eksperiment. Hvis en hypotese ikke kan forfalskes gjennom eksperimentering, kan den ikke betraktes som en del av en gyldig vitenskapelig teori.
Vitenskapelige forslag
Et forslag ligner en hypotese, men hovedformålet er å foreslå en kobling mellom to konsepter i en situasjon der koblingen ikke kan bekreftes ved eksperiment. Som et resultat er det veldig avhengig av tidligere forskning, fornuftige antakelser og eksisterende korrelative bevis. En forsker kan bruke et forslag for å anspore videre forskning på et spørsmål eller stille en i håp om at ytterligere bevis eller eksperimentelle metoder vil bli oppdaget som vil gjøre det til en testbar hypotese.
Gyldige bruksområder for forslag
Forslag kan tjene en viktig rolle i den vitenskapelige prosessen. Ved å foreslå en kobling mellom to konsepter, kan en vitenskapelig proposisjon foreslå lovende forskningsområder for forskere. I områder med studier der det sjelden kan gis gyldige hypoteser, kan et forslag tjene som en vanlig antagelse som kan støtte videre spekulasjoner. Dette kan forekomme i ekstremt komplekse systemer, for eksempel de som behandles av sosiologi og økonomi, der en eksperimentell test ville være uoverkommelig dyr eller vanskelig. Forslag er også verdifulle i studierom der det gjenstår lite hard bevis, for eksempel arkeologiske og paleontologiske studier der bare fragmenter av bevis er blitt oppdaget.
Ulemper ved forslag
Fordi en proposisjon ikke er avhengig av testbare data, er det vanskeligere å motbevise i et vitenskapelig forhold. Det trenger bare å være overbevisende og internt konsistent for å virke gyldig. Forslag som tilfredsstiller begge disse forholdene har likevel blitt funnet å være gale eller unøyaktige når nye testbare data blir tilgjengelige. Troen på proposisjoner som er blitt akseptert i lengre tid, kan være ekstremt vanskelig å overvinne, selv om andre forskere legger frem mer sannsynlige forslag.