Regler for kjemisk liming

Posted on
Forfatter: Judy Howell
Opprettelsesdato: 3 Juli 2021
Oppdater Dato: 15 November 2024
Anonim
Affûtage de chaîne de tronçonneuse à la lime plate (Goofy)
Video: Affûtage de chaîne de tronçonneuse à la lime plate (Goofy)

Innhold

Regler for kjemisk binding gjelder atomer og molekyler og er grunnlaget for dannelse av kjemiske forbindelser. Den kjemiske bindingen som dannes mellom to eller flere atomer er en elektromagnetisk tiltrekningskraft mellom to motstående ladninger. Elektroner har en negativ ladning og tiltrekkes av eller holdes i en bane av den positivt ladede kjernen i et atom.

Regler for elektroner

Fotolia.com "> ••• atombilde av Oleg Verbitsky fra Fotolia.com

Negativt ladede elektroner sirkler eller går i bane rundt den positivt ladede kjernen (sentrumsmassen) til et atom. Elektronene holdes i deres bane av attraksjonen til kjernen. Ved dannelse av en kjemisk forbindelse, trekker et andre atom også elektronene slik at den mest stabile konfigurasjonen av elektronene til begge atomer er i sentrum. På en måte blir elektronene delt av de to kjernene, og det dannes en kjemisk binding. Disse kjemiske bindingene mellom atomer dikterer strukturen av materie.

Kovalente og ioniske obligasjoner

••• chondroitinsulfatbilde av Cornelia Pithart fra Fotolia.com

Kovalente og ioniske bindinger er sterke kjemiske bindinger. I en kovalent binding deles elektronene mellom to atomer og eksisterer i rommet mellom de to kjernene. De negativt ladede elektronene tiltrekkes av begge kjerner, enten likt eller ulikt. Den ulik deling av elektroner mellom atomer kalles en polar kovalent binding. Ioniske bindinger inkluderer ikke deling av elektron, men heller elektronoverføring. Et elektron fra et atom forlater sin atombane, som skaper et tomrom som tillater tilsetning av elektroner fra andre atomer. Bindingen mellom atomer er en elektrostatisk attraksjon da ett atom blir litt mer positivt og ett litt mer negativt.

Svakere bindingsstyrker

••• glassatombilde av Marvin Gerste fra Fotolia.com

Eksempler på svake kjemiske bindinger inkluderer dipol-dipol interaksjoner, spredningskraften i London, Van der Waals og hydrogenbinding. I den ovennevnte polare kovalente bindingen er delingen av elektroner ikke lik. Når to slike molekyler kommer i kontakt og motsatt lades, er det en dipol-dipol-interaksjon som tiltrekker dem sammen. De andre eksemplene på svake molekylkrefter, London-spredningskraften, Van der Waals og hydrogenbinding, er resultatet av at hydrogenatomer blir bundet til et annet atom gjennom en polar kovalent binding. Disse bindingene er svake, men veldig viktige i biologiske systemer.