Innhold
En kolloid er en blanding sammensatt av partikler i et dispergeringsmedium. En kolloid er definert av størrelsen på partiklene som er involvert. Hvis partiklene i en blanding er i skala fra individuelle molekyler, rundt 1 nanometer, er det definert som en løsning. Hvis partiklene er større enn 1000 nanometer, er det en suspensjon. Alt i mellom er en kolloid. De unike egenskapene til kolloider skyldes denne mellomstørrelsen på de spredte partiklene.
Typer kolloid
En kolloid kan bestå av partikler suspendert i en gass, væske eller fast stoff, selv om mange kolloidale egenskaper er mest utpreget i flytende kolloider. Gass kolloider består av partikler som er suspendert i luften eller et gassmedium, og inkluderer tåke, røyk og atmosfærisk støv. Flytende kolloider kan bestå av flytende eller faste partikler suspendert i et flytende medium, for eksempel melk, eller innlemme gassbobler, slik som kremfløte. Faste kolloider inkluderer faste skum, så som gips, flytende bærende faste stoffer, så som smør eller ost, og faste stoffer, så som papir.
Persistens av suspensjon
Et sentralt kjennetegn som skiller kolloider og suspensjoner er tendensen til at partiklene i en suspensjon legger seg ut over tid. Hvis den ikke blir forstyrret, vil en godt blandet suspensjon skille seg ut i to forskjellige lag med partiklene synkende til bunnen av en beholder, og dispergeringsmediet blir liggende på toppen. Partiklene i en kolloid motstår å sette seg ut over tid.
Brownsk bevegelse
Partiklene i en kolloid utviser brownisk bevegelse. Uansett hvor lenge en kolloid blir uforstyrret, vil partiklene i den aldri hvile helt. I stedet viser de konstant sikksaggerbevegelse i mikroskopisk skala. Dette er forårsaket av konstante kollisjoner mellom partiklene og molekylene i spredningsmediet. Partiklene i en suspensjon er for store til å bli sterkt påvirket av Brownsk bevegelse.
Tyndall-effekt
Kolloider kan lett skilles fra løsninger med Tyndall-effekten. Når en lysstråle skinner gjennom en kolloid, sprer de suspenderte partiklene lyset, noe som gjør det synlig som en tydelig belysningssøyle. Partiklene i molekylstørrelse i en løsning er for små til å spre lys på denne måten, og gjør ikke en lysstråle synlig. Dette er spesielt påfallende i kolloider som virker gjennomsiktige, siden det å skinne en lysstråle gjennom dem får dem til å virke plutselig skyet.