Innhold
I biologiske reaksjoner fungerer enzymer omtrent som katalysatorer, og gir alternative veier for reaksjoner å skje og fremskynder den totale prosessen. Et enzym fungerer i et underlag, og evnen til å øke reaksjonshastigheten avhenger av hvor godt det binder seg til underlaget. Michaelis-konstanten, betegnet av KM, er et mål på enzym / substrataffinitet. En mindre verdi indikerer strammere binding, noe som betyr at reaksjonen vil nå sin maksimale hastighet ved en lavere konsentrasjon. KM har de samme enhetene som substratkonsentrasjon og er lik substratkonsentrasjonen når reaksjonshastigheten er halvparten av sin maksimale verdi.
Michaelis-Menten-handlingen
Hastigheten til en enzymkatalysert reaksjon er en funksjon av substratkonsentrasjonen. For å utlede et plott for en spesiell reaksjon, forbereder forskere flere prøver av underlag i forskjellige konsentrasjoner og registrerer hastigheten på produktdannelse for hver prøve. Et plott av hastighet (V) kontra konsentrasjon () produserer en kurve som klatrer raskt og nivåer ut med maksimal hastighet, som er det punktet hvor enzymet fungerer så raskt det kan. Dette kalles en metningskurve eller Michaelis-Menten plot.
Ligningen som definerer Michaelis-Menten-plottet er:
V = (Vmax ) ÷ (KM +, denne ligningen reduseres til V = Vmax ÷ 2, så KM er lik konsentrasjonen av underlaget når hastigheten er halvparten av sin maksimale verdi. Dette gjør det teoretisk mulig å lese KM av grafen. Selv om det er mulig å lese KM fra en Michaelis-Menten-plot er det ikke enkelt eller nødvendigvis nøyaktig. Et alternativ er å plotte gjensidigheten til Michaelis-Menten-ligningen, som er (etter at alle vilkår er omorganisert): 1 / V = {KM/ (Vmax ×)} + (1 / Vmax) Denne ligningen har formen y = mx + b, hvor Dette er ligningen biokjemikere vanligvis bruker for å bestemme KM. De forbereder forskjellige konsentrasjoner av underlag (fordi det er en rett linje, de trenger teknisk sett bare to), plotter resultatene og leser KM direkte av grafen.Lineweaver-Burk-tomten