Kjemikere bruker høyytelsesvæskekromatografi, eller HPLC, for å skille blandinger av forbindelser. Generelt består metoden av å injisere en prøve i en kolonne hvor den blandes med ett eller flere løsningsmidler. Ulike forbindelser adsorberer eller "klistrer" seg til kolonnen i forskjellige grader; og når løsningsmidlet skyver forbindelsene gjennom kolonnen, vil en av komponentene i blandingen først forlate kolonnen. Instrumentet oppdager forbindelsene når de går ut av kolonnen og produserer et kromatogram som består av et plott med retensjonstid på x-aksen og signalintensitet fra detektoren på y-aksen. Når forbindelsene går ut av kolonnen, produserer de "topper" i kromatogrammet. Generelt sett, jo lengre fra hverandre og jo smalere topper i kromatogrammet, jo høyere er oppløsningen. Forskere vurderer en oppløsning på 1,0 eller høyere for å representere en adekvat separasjon.
Mål breddene på to tilstøtende topper i kromatogrammet ved å merke hvor x-akseverdiene er i bunnen av hver topp. X-aksen representerer retensjonstid, vanligvis målt i sekunder. Hvis en topp begynner på 15,1 sekunder og slutter på 18,5 sekunder, er dens bredde (18,5 - 15,1) = 3,4 sekunder.
Bestem retensjonstidene ved å notere tiden, dvs. plasseringen på x-aksen, som tilsvarer plasseringene til toppene på toppen. Denne verdien vil normalt være omtrent halvveis mellom de to verdiene som ble brukt for å beregne bredden i trinn 1. Eksempelet gitt i trinn 1, for eksempel, vil ha et maksimum på omtrent 16,8 sekunder.
Beregn oppløsningen, R, mellom to topper med
R = (RT1 - RT2) /,
hvor RT1 og RT2 representerer retensjonstidene for toppene 1 og 2, og W1 og W2 representerer bredden av toppene tatt ved deres baser. Fortsetter eksemplet fra trinn 2 og 3, viser en topp en retensjonstid på 16,8 sekunder og en bredde på 3,4 sekunder. Hvis den andre toppen viste en retensjonstid på 21,4 sekunder med en bredde på 3,6 sekunder, ville oppløsningen være
R = (21,4 - 16,8) / = 4,6 / 3,5 = 1,3.