Innhold
Dyrekommunikasjon strekker seg langt utover bjeffer, kvitrer og knurrer. Skapninger bruker et stort utvalg av tegn for å formidle informasjon til sine følgesvenner - og byttet deres. Ved å bruke alt fra lyse bilder til stinkende feromoner kan dyr kommunisere om fare, mat, vennskap og mer.
Vokal kommunikasjon
Stemmesignaler er en av de mest utbredte måtene dyr kommuniserer med hverandre. For eksempel kan fuglesanger føre en advarsel til andre farefugler i området. Enkelte dyr, som flaggermus, kan bruke lyder for å lokalisere byttedyr. Noe akustisk kommunikasjon kan være betydelig mer sammensatt. For eksempel kan primater svare på emosjonelle indikatorer i vokale samtaler, for eksempel hvilken spesifikk rovdyr som kan lukke seg inne.
Lukt og kommunikasjon med smak
Dyr kan også kommunisere via lukt og smak. Duftmarkører i ulvurin hjelper hjørnetennene til å merke sitt territorium og matbuffer. Honningbier bruker feromoner for å kommunisere mange fasetter i samfunnet deres, for eksempel reproduksjon, forsvar og matinnsamling. Maur legger også igjen til sine andre maurferomonstier som fører til matkilder. Noen kvinnelige møll bruker også dufter for å indikere at de er klare til å pare seg.
Taktil kommunikasjon
Dyr kan også kommunisere gjennom taktile signaler. Et eksempel er pleie utført av primater som sjimpanser. Denne pleien hjelper til med å bygge strammere forhold. Taktil kommunikasjon kan også ha form av aggressiv atferd, for eksempel å bite eller skrape. Varighet er en viktig del av taktil kommunikasjon. En napp kan være et tegn på å spille mens en hard bit kan signalisere noe mer alvorlig, for eksempel en skikkelig kamp.
Visuell kommunikasjon
Visuelle signaler er også viktige i dyreverdenen. Mange fugler bruker lyse fjær for å hevde territoriell dominans. Farger kan også brukes til parring. Jo mer fargerike hannfugler fjærdrakt eller haler er, jo større sannsynlighet er det for å tiltrekke kvinner som leter etter den mest passende kompisen. Dyr bruker også farge som en form for forsvar. Enkelte frosker er fargerike og signaliserer at de er giftige, og forhindrer at rovdyr spiser dem.