Innhold
- Bregner (Phylum Pterophyta)
- Hestehaler (Phylum Sphenophyta)
- Club Mosses, Quillworts og Spike Mosses (Phylum Lycophyta)
- Vispbregner (Phylum Psilotophyta)
De første karplanter utviklet seg lenge før dinosaurer dukket opp på jorden. Selv om de er frøfrie, blomstret disse plantene i det varme, fuktige klimaet, og noen ganger vokste de til høyder på over hundre meter. I dag er det bare noen få bakkeplanter som gjenstår, for det sporproduserende karplanten er erstattet av bartrær og lauvfrøplanter. Fortsatt til stede i dag er piggmosene, breggene, kjerringstene, klubbmosene og fjærvorter, små påminnelser om den frodige vegetasjonen som en gang dekket jorden.
Bregner (Phylum Pterophyta)
Bregner er en vanlig plante i dag, ofte funnet voksende på det skyggefulle skogbunnen, spesielt langs små vassdrag. De er den ene typen frøfrie karplanter som faktisk har utviklet en bladlignende struktur, ofte omtalt av botanikere som et frond. Breggene formerer seg fra sporsekker som dannes på undersiden av fronten og anses for å være de mest avanserte av de såfrie karplanter.
Hestehaler (Phylum Sphenophyta)
Horsetails, også kalt Equiseteum, er korte, smale planter som ligner noe asparges. De har imidlertid et lite hode, som vitenskapelig er referert til som en strobilus. Det er her du vil finne mange små blader som vokser sammen. Disse bladene gir energi og mat for at planten skal vokse til en maksimal høyde på en eller to meter.
Club Mosses, Quillworts og Spike Mosses (Phylum Lycophyta)
I dag inneholder denne filylen tre plantefamilier, klubbmosene, fjellvorter og piggmoser. Klubbmoser og fjellvorter vokser nær bakken, og har modifiserte ørsmå bladstrukturer som danner små hoder, kalt en strobilus. Spydemosene er også små, lave planter, men bladene deres spres i viftelignende strukturer som ligner lav. Alle disse plantene reproduserer seg med sporer.
Vispbregner (Phylum Psilotophyta)
Mangler et rotsystem, kan vispbregner være den eldste av frøfrie karplanter. Som de ser ut som små grønne kvister, foretrekker de vispede breggene varmt, fuktig klima, der de ofte lever ikke-parasittisk i træren og langs sumpet bakke.