Innhold
- Identifikasjon
- Familier og elementer i perioder
- Eiendomsbaserte eksperimenter
- Klassifisering av elementene
- Historisk perspektiv
Den periodiske tabellen er et av de viktigste verktøyene i kjemiens historie. Den beskriver atomegenskapene til hvert kjent kjemisk element i et kortfattet format, inkludert atomnummer, atommasse og sammenhenger mellom elementene. Elementer med lignende kjemiske egenskaper er ordnet i kolonner i den periodiske tabellen.
Identifikasjon
Den periodiske tabellen over elementene beskriver atomstrukturen til alle elementer som er kjent for menneskeheten. Ved å se på det periodiske systemet, kan en for eksempel finne ut hvor mange elektroner elementet har og hvor mye det veier. Hvert element har sitt eget separate sett med slike data; ingen to elementer er like. Så hvis noen er usikker på hvilken materie han har, kan han se på atomstrukturen i materialet, sammenligne det med informasjonen i den periodiske tabellen og identifisere materialet ved å matche det til elementet på bordet med de samme dataene.
Familier og elementer i perioder
Elementene i den periodiske tabellen er gruppert i spesielle familier og perioder (vertikale og horisontale rader). Elementene i hver familie eller periode har lignende eller forskjellige egenskaper. Tabellen er således en rask referanse til hvilke elementer som kan oppføre seg de samme kjemisk eller som kan ha lignende vekter eller atomstrukturer.
Eiendomsbaserte eksperimenter
Informasjonen som finnes i den periodiske tabellen (for eksempel atomvekt og hvilke elementer som ligner), lar forskere vite hvordan elementene er satt sammen atomisk og hvordan de vil oppføre seg. Når forskere har forstått disse dataene, kan de bruke dem i eksperimenter. Disse eksperimentene kan være noe så enkelt som å kombinere hydrogen og oksygen for å lage vann, eller de kan være så dramatiske som å lage en hydrogenbombe.
Klassifisering av elementene
Den periodiske tabellen kan brukes til å identifisere saken som allerede er oppdaget av menneskeheten. Imidlertid, hvis ny materie blir oppdaget, kan atomstrukturen til den nye materien sammenlignes med elementene i tabellen for å klassifisere det nye materialet. Forskere kan bruke dataene i tabellen for å finne ut hvordan den nye saken kan oppføre seg eller hvilke elementer den nye saken kan være lik gjennom denne sammenligningen.
Historisk perspektiv
Forskere kan bruke informasjonen i den periodiske tabellen for å vite når elementer har blitt handlet på noen måte. For eksempel, hvis forskere vet at den grunnleggende formen til et element har et bestemt antall nøytroner, så vet de at noe må ha skjedd med elementet hvis en isotop (et atom med samme antall protoner, men et annet antall nøytroner enn basiselementet) blir oppdaget. De vet kanskje ikke nøyaktig hva som fikk isotopen til å danne seg, men de kan vite med sikkerhet at noe skjedde. Dette gir historisk perspektiv.