Innhold
Selv om vi lever i, beveger oss gjennom og ser en verden av tre dimensjoner, er de fleste representasjonene av den verden todimensjonale. Vi ser på tegninger eller fotografier på flatt papir eller dataskjermer. Til og med vår 3D-visuelle observasjon av verden rundt oss er basert på 2-D-bilder som blinket på netthinnene på baksiden av øynene. Men to dimensjoner er ikke den minimale grensen for billedlig fremstilling. Enkle bilder kan også gjengis i en dimensjon.
Dimensjoner definert
Dimensjoner brukes for å beskrive strukturen til et objekt - enten det er flatt eller ikke - og omfanget i rommet. En dimensjon i geometri er definert som antall koordinater som trengs for å spesifisere et punkt på objektet, i følge Wolfram MathWorld. Hvis du for eksempel trenger to figurer, for eksempel (2, 4), for å forstå hvor et bestemt sted er, har du å gjøre med en todimensjonal form.
1-D-bilder
Endimensjonale bilder er de som bare inneholder en dimensjon. Dette er bare mulig når du arbeider med en linje, da den eneste dimensjonen du har er lengde, definert av en enkelt figur. For eksempel kan du enkelt finne et sted når du kjenner det på den tredje tommeren fra venstre. Imidlertid er en linje 1-D bare på et teoretisk nivå, som i det virkelige liv, en linje har en bredde bare hundredeler eller tusendeler av en tomme.
2-D bilder
Én type bilder du kan komme over i det virkelige liv, er det todimensjonale. De to dimensjonene som er avbildet er lengde og bredde, og objektene på bildet er flate. Eksempler på slike bilder er gamle egyptiske veggmalerier eller bilder fra videospill før PlayStation-æraen, der billedkunstnere ikke ønsket, eller ikke kunne, gi en realistisk fremstilling av rommet.
3D-bilder
Tredimensjonale bilder inneholder enda en dimensjon: dybde. Denne typen er den mest realistiske, ettersom skildringen av objekter eller miljøer ligner slik vi ser dem gjennom våre egne øyne. Malere bruker teknikken for perspektiv, og tegner fjerne objekter som er mindre og skildrer vinkler som synlige gjennom synspunktet, mens 3D-filmer bruker to bilder som er lagt på samme skjerm. Slike bilder gir imidlertid bare en illusjon av dybde, da lerretet eller skjermen alltid forblir flatt.