Innhold
- Definisjon
- Akutte kontra kroniske sluttpunkter
- In vitro end In vivo Endpoints
- Eksponeringsrute
- Data om giftige sluttpunkter
Selskapene må utføre tester for å vurdere hvor farlig en forbindelse (f.eks. Plantevernmidler, produksjonsavløp) er før den slippes ut i miljøet. Tilsynsmyndigheter (f.eks. Environmental Protection Agency) krever disse testene, som fungerer for å holde disse materialene på miljønivåer lave nok til å anses som sikre for planter og dyr. Mange tester undersøker toksisitet og inkluderer mange forskjellige toksiske endepunkter.
Definisjon
Et giftig endepunkt er resultatet av en studie utført for å bestemme hvor farlig et stoff er. Dataene som er samlet inn fra slike studier, brukes til å rapportere den relative toksisiteten til forbindelsen til forskjellige reguleringsorganer og miljøoverholdelsesgrupper. Giftige endepunkter kan omfatte dødelighet, atferd, reproduksjonsstatus eller fysiologiske og biokjemiske endringer.
Akutte kontra kroniske sluttpunkter
Giftige endepunkter er akutte eller kroniske. Akutte studier varer vanligvis ikke mer enn en uke og undersøker sluttpunkter som dødelighet og atferd. Ved akutte studier er et vanlig endepunkt en LD50, som er dosen av en forbindelse som kreves for å drepe halvparten av organismer i studien. Kroniske studier har lengre varighet (mer enn en uke) og inkluderer endepunkter som reproduksjon, langsiktig overlevelse og vekst. Kroniske studier er verdifulle fordi de undersøker effekten av ekstremt lave konsentrasjoner av forbindelser som kan vedvare i miljøet over lengre tid (f.eks. DDT).
In vitro end In vivo Endpoints
Forskere gjennomfører in vitro-studier i testkar mens studier in vivo utføres i levende organismer. Endepunktene av in vitro-studier inkluderer endringer i reproduktiv status eller hormonnivå. Fordelen med in vivo-studier er at forskere kan undersøke effekten av forbindelsen på hele organismen. In vitro-studier er fordelaktige og blir ofte betraktet som mer etiske, fordi de ikke bruker levende dyr, men bare levende celler i kulturen. Endepunkter in vivo kan omfatte enzymproduksjon eller genuttrykk.
Eksponeringsrute
Planter og dyr blir utsatt for potensielle toksiske stoffer på flere måter. Akvatiske organismer blir vanligvis utsatt gjennom vannet eller sedimentet. De giftige endepunktene for landdyr kan omfatte data samlet inn etter eksponering gjennom luften, maten eller dermalt.
Data om giftige sluttpunkter
Toksisitetens endepunkter brukes for å etablere toksisitetsterskler, som er nivåer av en forbindelse under hvilke det ikke sees negative effekter.