Innhold
Månen kan være jordens nærmeste følgesvenn, men forholdene på overflaten til disse to naboene er enormt forskjellige. I motsetning til jorden, som opprettholder en moderat temperatur over store deler av overflaten, svinger månen mellom ekstrem varme og ekstrem kulde. Hovedårsaken til disse ekstreme temperaturforskjellene er månens mangel på atmosfære.
Forhold på månen
På månens luftløse overflate avhenger temperaturene i stor grad av om et gitt punkt ligger i sollys eller i skygge. Områder på overflaten som mottar fullt sollys kan nå temperaturer på rundt 121 grader eller 250 grader Fahrenheit. Skyggelagte regioner og den mørke siden av månen synker vanligvis til så lavt som -157 grader celsius, eller -250 grader Fahrenheit. Månepolene kan bli enda kaldere: Lunar Reconnaissance Orbiter har oppdaget lavtliggende temperaturer på -238 grader Celsius (-396 grader Fahrenheit) på sørpolen og -247 grader Celsius (-413 grader Fahrenheit) på nordpolen, temperaturer som til og med konkurrere med dem på overflaten av Pluto.
Ingen atmosfære
Årsaken til denne ekstreme temperaturforskjellen er månens mangel på atmosfære. Jorden og månen mottar lignende mengder energi fra solen, men når det gjelder jorden, avbøyer og absorberer atmosfæren noe av den varmen. Når solstrålene rammer gassmolekylene som omgir planeten, absorberer molekylene noe av energien og fører den videre gjennom atmosfæren, og varmer hele planeten i stedet for bare områdene i direkte sollys. Denne diffusjonen av energi reduserer den maksimale temperaturen, og siden månen ikke har et slikt beskyttende teppe, er dens maksimale temperaturer svidd.
Drivhuseffekten
En atmosfære fanger også solens energi, i en prosess kjent som drivhuseffekten. Når solens energi kommer gjennom atmosfæren og slår på overflaten på jorden, reflekterer den energien fra overflaten og tilbake mot verdensrommet. På omtrent samme måte som gassmolekyler absorberte og fanget energi på vei inn, fanger og reflekterer disse molekylene energi på vei ut, og opprettholder planetenes varme selv på den mørke siden. På månen sprer imidlertid all energi som reflekterer seg fra overflaten ganske enkelt ut i vakuumet, og det er grunnen til at de skyggefulle områdene på overflaten blir ekstremt kalde.
Temperaturutfordringer
Disse temperaturekstremene forårsaket av vakuum i rommet gir store bekymringer for romfarerne som trenger spesialisert utstyr og teknikker for å unngå overoppheting eller frysing. For eksempel benyttet Apollo romskip på vei til månen passiv termisk kontroll, også kalt "grillrullen" - en langsom rotasjon av skipet på sin akse for å holde temperaturen på fartøyet utjevnet. En gang på månens overflate måtte astronauter stole på tunge romdrakter med innebygde temperaturreguleringssystemer for å unngå overoppheting i sollyset eller fryser fast stoff i skyggen.