Innhold
Radiografi bruker lovene om fotografering for å ta tverrsnittsbilder med røntgenstråler for å produsere bilder av variert tetthetsmateriale, for eksempel menneskekroppen. Radiologer krever riktig eksponering av røntgenstråler for å analysere bildene nøyaktig. Gjensidighetsloven kontrollerer eksponeringsbalansen, eller lysnivået på et bilde.
Definisjon
Et fotograferingsbegrep, gjensidighet refererer til det omvendte forholdet mellom lys og intensitet på film for å gi en tydelig og balansert eksponering. Å ignorere gjensidighetsloven forårsaker underutviklede og overeksponerte bilder. En balansert eksponering kan nås på mer enn ett nivå av intensitet og tid. Når den ene faktoren endres, må den andre imidlertid også endre seg i motsatt retning for å opprettholde riktig eksponering. Hvis du for eksempel øker lysintensiteten med en enhet, må du redusere tiden med en enhet og omvendt.
Formel
Gjensidighetslovformelen som brukes i fotografering krever eksponering for lik intensitet av lys multiplisert med tid. Radiologi formatter om ligningen for utstyrets og eksponeringsbehovene. I radiologi blir gjensidighetsloven generelt lest som:
Cl / C2 = T2 / T1
C1 = Nåværende * 1 C2 = Nåværende 2 T1 = Tid 1 ved C1 T2 = Tid 2 ved C2
* Strømmen som brukes i røntgenformelen, tilsvarer intensiteten i fotografering, der det er intensiteten til røntgenstrålene eller mengden lysstrøm som brukes på filmen.
Gjensidighetssvikt
Et skifte i fargebalanse og undereksponering skjer når gjensidighetsloven mislykkes, også kjent som gjensidighetseffekten. Dette skjer når hastigheten på filmen reduseres betydelig, noe som endrer hvordan filmen reagerer på lys over tid. Svært langsomme hastigheter trenger ytterligere lyseksponering.