Innhold
En frekvensfordeling er en tabell med data som beskriver hastigheten som bestemte egenskaper vises i en prøvepopulasjon. Det kan for eksempel være en frekvensfordeling av høydene til store ligabasketballspillere. Konstruer tabellen etter å ha samlet høyder for hvert medlem av utvalgspopulasjonen (dvs. antall spillere) og inkluder klassebredden. Klassebredden er omfanget av dataverdier i hver del av diagrammet. I dette eksemplet kan det hende du har en klasse som representerer høyder på 60 til 69 tommer, den neste på 70 til 79 tommer, og så videre for så mange klasser du vil i frekvensfordelingen. Bruk en matematisk metode for å bestemme verdiområdet for klassebredder.
Bestem den største dataverdien i eksempeldatasettet. For basketballspillerens høydeeksempel er dette høyden til den høyeste basketballspilleren.
Bestem den minste dataverdien i settet ditt. I dette eksemplet bruker du høyden til den korteste basketballspilleren.
Trekk den minste dataverdien fra den største dataverdien. I dette eksemplet trekker du den korteste spillerhøyden fra den høyeste spillerhøyden. Hvis den høyeste spilleren er 200 centimeter høy og den korteste spilleren er 188 centimeter høy, må du trene 200 - 188 = 12.
Del forskjellen mellom de korteste og høyeste spillerhøydene med antall klasser du ønsker å ha i frekvensfordelingen. Hvis du for eksempel vil lage en frekvensfordeling med fire klasser, deler du forskjellen med fem. I dette eksemplet, tren 12 ÷ 4 = 3.
Jo bredere dataverdiene du har samlet, jo flere klasser bør du velge.
Om nødvendig, runde opp utbyttet til neste heltal. Hvis utbyttet ditt er 3,4, runde det opp til 4. Merk at dette ikke er det samme som de vanlige reglene for avrunding. Dette tallet er klassebredden.