Innhold
Raketten, som er kjent for kineserne så langt tilbake som på 1100-tallet, har sett forskjellige bruksområder, alt fra krigføring til romfart. Selv om dagens rakettteknologi ligner lite på sine eldgamle røtter, forblir det samme ledende prinsippet sitt fokuspunkt. Raketter i dag er vanligvis delt inn i noen få forskjellige typer.
Solid-Fuel Rocket
Den eldste og enkleste av typen raketter bruker fast brensel til skyvekraft. Raketter med fast brensel har eksistert siden kineserne oppdaget krutt. Denne typen er "monopropellant", noe som betyr at flere faste kjemikalier kombineres for å lage en enkelt blanding. Denne blandingen blir deretter plassert i forbrenningskammeret i påvente av antennelse.
En av ulempene med denne typen drivstofftype er at når den først begynner å brenne, er det ingen måte å stoppe den og dermed vil den gå gjennom hele drivstofftilførselen før den går tom. Selv om det er relativt enkelt å lagre sammenlignet med flytende drivstoff, er noen ingredienser som brukes til fast brensel, for eksempel nitroglyserin, svært flyktige.
Flytende-brensel-rakett
Raketter med flytende brensel, som navnet antyder, bruker flytende drivstoffer for å skape skyvekraft. Først utviklet av Robert H. Goddard, mannen som ble utpekt som far til moderne rakett, og ble lansert med hell i 1926. Flytende-brensel-raketten drev også romløpet, og startet først Sputnik, verdens første satellitt, til bane med bruken av den russiske R-7-boosteren, og til slutt kulminerte med lanseringen av Apollo 11 ved bruk av Saturn V-raketten. Raketter med flytende brensel kan være monopropellant eller bipropellant i design, og forskjellen er at bipropellant er sammensatt av drivstoff og oksidasjonsmiddel, et kjemikalie som lar drivstoffet brenne når det blandes.
Ion Rocket
Mer effektiv enn konvensjonell som rakettteknologi, bruker ionraketten elektrisk energi fra solceller for å gi skyvekraft. I stedet for å tvinge varm gas under trykk ut av en dyse - som begrenser hvor mye trykk du kan oppnå med hvor mye varme dysen kan stå - driver raketten med en jet av xenonioner hvis negative elektroner er blitt strippet av rakettenes elektronpistol. Ionraketten ble testet i verdensrommet under Deep Space 1 10. november 1998, og igjen i SMART 1 27. september 2003.
Plasma rakett
En av de nyere typer raketter under utvikling, Variable Specific Impulse Magnetoplasma Rocket (VASIMR), fungerer ved å akselerere plasma produsert ved å fjerne negative elektroner fra hydrogenatomer i et magnetfelt og fordrive dem ut motoren. Teknologien testes for å redusere tiden det vil ta å nå Mars på bare noen få måneder, og tester for tiden å øke både kraft og utholdenhet.