Innhold
Fjellene kan være en barriere for både planter og dyr på grunn av raskt skiftende økosystemer, harde klima, knapp mat og forrædersk klatring. Av denne grunn kan hver side av en gitt fjellkjede være hjemsted for helt forskjellige plante- og dyrearter. Imidlertid har planter og dyr som bor i fjellet på mange måter tilpasset seg for å overleve under tøffe forhold. De mest betydningsfulle tilpasningene av planter og dyr sees på høyere høyder, da disse områdene tilbyr de mest ekstreme forhold.
Lav vekst
Trær begynner å tynne når du reiser høyere i fjellbiomen. Treet kan ikke vokse på høyere høyder på grunn av hard vind og ekstrem klima. Området hvor trærne slutter å vokse i fjellkjeden, er kjent som tømmerlinjen. Planter som kan overleve over 3000 fot inkluderer spredte gress og alpine stauder, som har tilpasset seg ekstrem kulde og varme, sterk sol, kraftig vind og svingninger mellom tørr og fuktig tilstand. Disse plantene vokser veldig lavt til bakken, slik at de kan holde seg under snøpakken i vintermånedene slik at de ikke er peltet med is og snø.
Mat-, fukt- og energilagring
Vår og sommer på fjellet er en veldig kort periode, mellom slutten av juni og september, hvoretter frost begynner og fjellkjeder er dekket av snø. Av denne grunn har planter tilpasset seg til å lagre mat, fuktighet og energi. Planter i høyere høyder har stengler eller jordstengler som strekker seg dypt under jordoverflaten. Disse stilkene tillater matlagring, slik at planter kan begynne umiddelbar vekst om våren, uten å måtte vente til jorda tiner for å gi vann og næringsstoffer.
Andre planter har dannet et voksaktig stoff på bladene deres som tetter fuktighet i, på grunn av at tynn jord i fjellet ikke kan beholde fuktighet. Fjellene er hjemmet til mange eviggrønne trær og planter som holder bladene gjennom vinteren; derfor trenger de ikke energi og næringsstoffer for å utvikle nye blader i løpet av den korte vekstsesongen.
Sparer energi
Dyr på fjellet har også tilpasset seg for å spare energi i de tøffe vintermånedene. Noen dyr, som den alpine marmot, ligger i dvale i ni måneder av året for å spare energi og unngå tøffe vinterforhold. Andre dyr reduserer aktivitetsnivået, sparer energi bare for å se etter mat. Fjellgeiter har tilpasset seg å spise nesten alle plantestoffer fjellkjeden gir. Dette hindrer dem i å måtte reise lange avstander på jakt etter mat, og sparer dem derfor energi.
Klatring og høyde
Dyr med fjellboliger har fysisk tilpasset seg, noe som gjør dem i stand til å navigere i det steinete, bratte, taggete terrenget. Stenben har spesialiserte høve, sammensatt av en hard ytterkant og et mykt senter, som lar dem ta tak i steiner og klatre i bratte åser og steiner. Dyr som lever i fjellet har også utviklet tykke pelsstrøk som beskytter dem mot kulde når de reiser høyere i høyden. Høyere høyder betyr også mindre oksygen. Yaks som bor i Himalaya har utviklet større hjerter og lunger, som lar dem leve 18000 meter over havet der luften er tynn.